Slik bruker du EPD-er i bygget

Miljøvaredeklarasjoner (EPD-er) er et viktig verktøy for rådgivere og byggherrer som vil vite miljøpåvirkningen fra de ulike materialene i bygget.

Her kan du lese om hvordan du bruker EPD-er, og hvorfor vi hos Troldtekt har fokus på full åpenhet i EPD-ene våre.

EPD står for Environmental Product Declaration og er verktøyet for fagfolk innen byggebransjen som har behov for å kjenne til miljøpåvirkningen fra de ulike byggematerialene.

Hos Troldtekt har vi fått utarbeidet og tredjepartsverifisert produktspesifikke EPD-er etter EN15804+A1, som du finner her

For å sikre rådgivere og byggherrer et så åpent datagrunnlag som mulig, har vi valgt å ha separate EPD-er for våre ulike produkter i stedet for bare å ha én EPD med gjennomsnittsverdier.

EPD-er gjør det mulig å ta informerte valg

En EPD sier i utgangspunktet ikke om et bestemt byggemateriale er mer eller mindre bærekraftig. EPD-ens styrke ligger i at den gjør det mulig for rådgiveren eller byggherren å vurdere ulike byggematerialers miljøpåvirkning – og ta informerte valg på bakgrunn av de ulike dataene i EPD-ene.

Det er produsenten av byggematerialet som får utarbeidet EPD-en. Deklarasjonen hviler på en grundig livssyklusanalyse, som i Troldtekts tilfelle er utarbeidet av M.Sc. Stefan E. Danielsson, som har vært tilknyttet Aalborg Portland. Den endelige EPD-en må verifiseres av en uavhengig tredjepart før den blir offentlig tilgjengelig for fagfolk i bygget. Det tyske Institut Bauen und Umwelt e.V. (IBU) har verifisert og utgitt Troldtekts EPD-er.



Kan importeres i LCAbyg

Via den gjensidige anerkjennelsesavtalen mellom IBU og EPD-Danmark er Troldtekts EPD-er også utgitt hos EPD Danmark. Her er EPD-ene dessuten tilgjengelige i et format som kan importeres direkte i det digitale verktøyet i LCAbyg. Det krever bare et klikk på ikonet for LCAbyg ved siden av de enkelte EPD-ene.

I praksis betyr det at arkitekter og andre rådgivere kan legge inn en gitt mengde Troldtekt akustikkplater i en samlet livssyklusberegning av en bygnings miljøavtrykk. Det digitale formatet sparer tid for manuell inntasting og minimerer dessuten risikoen for feil.

Et viktig verktøy når bygget skal sertifiseres

Etterspørselen etter dokumentasjon av bærekraftstiltak i bygg er stigende, og det ses blant annet i det økende antallet bygninger som oppnår en av de anerkjente sertifiseringene. Her spiller EPD-er en viktig rolle. Både fordi den underliggende livssyklusanalysen brukes til å vurdere hele byggets miljøpåvirkning, og fordi EPD-er dokumenterer miljøpåvirkningen bak de enkelte byggematerialene.

Hvis man i Danmark vil bygge etter den Frivillige Bærekraftsklassen, må man også bruke EPD-er i den grad det er mulig.

Gir full oversikt over miljøpåvirkninger

En produktspesifikk EPD viser et bestemt byggemateriales totale utslipp og ressursforbruk i de fasene av materialets levetid som EPD-en dekker. Dette omfatter følgende:

  • CO2-utslipp
  • Energiforbruk
  • Vannforbruk
  • Avfallsgenerering

I tillegg forteller EPD-en for eksempel også om byggematerialets bidrag til nedbrytning av ozonlaget, smog og forsuring.

Ikke alle EPD-er sier like mye

Selv om alle EPD-er tar utgangspunkt i analysen av byggematerialets livssyklus, er det ikke alle EPD-er som inneholder informasjon om miljøpåvirkningen gjennom hele materialets levetid. Hittil har det vært et krav at EPD-en skulle inneholde data om miljøpåvirkningen i materialets tidlige faser: utvinning av råmaterialer, produksjon av materialet og transport til byggeplassen. Men de senere fasene – inkludert byggematerialets miljøpåvirkning i bruksfasen, samt når bygget skal rives – er ikke dokumentert i mange EPD-er.

Fra oktober 2022 skal nye EPD-er også fortelle hvordan byggematerialet påvirker miljøet etter endt levetid. Troldtekts produktspesifikke EPD-er er alle utarbeidet etter standarden EN 15804, og for å sikre størst mulig åpenhet inneholder EPD-ene også en rekke data om bruksfasen.

De fem livssyklusfasene som kan opplyses i en EPD, vises i figuren nedenfor. Fasene A1-A3 og (fra 2022) C1-C4 og D er obligatoriske, men som det også fremgår, har vi hos Troldtekt flere faser med. Vanligvis vil et byggemateriale få større miljøpåvirkning jo flere faser det opplyses om i EPD-en. Derfor er det svært viktig å sammenligne de samme fasene på tvers av byggematerialer.

Det er også relevant å vurdere om det er behov for etterbehandling etter montering av materialet, som ikke er inkludert i livssyklusanalysen. Troldtekt akustikkplater leveres malt eller umalt og krever verken maling eller sparkling etter monteringen. Derfor skjer det ingen ytterligere miljøpåvirkning når platene er montert.

I Troldtekts EPD-er inngår fasene A1-A3, A4-A5, B1, C1-C2, C4 og D (MND = Measurements not declared og MNR = Measurements not required).

Det er viktig at man ved sammenligning mellom flere produkter sørger for å vurdere ut fra de samme fasene.

Hvordan skal tabellene i EPD-en leses?

Tabellene med resultater fra livssyklusanalysen er et sentralt element i EPD-ene. Her oppgjøres materialenes avtrykk i de ulike livssyklusfasene med ulike enheter, avhengig av om man ser på CO2-avtrykk, forsuring, energiforbruk eller noe annet.

  • Kolonne 1 i tabellene viser hva tallene uttrykker. Et eksempel er GWP, som står for Global Warming Potential. Forkortelsene er forklart under hver tabell.
  • Kolonne 2 viser hvilken enhet tallene er angitt i. For GWP er enheten «kg CO2-Eq.», som står for karbondioksidekvivalent per kvadratmeter av byggematerialet. I tallet inngår alle drivhusgasser, og deres ulike klimaavtrykk omregnes til én sammenlignbar (ekvivalent) verdi.
  • Av de øvrige kolonnene fremgår det hvilken av byggematerialets livssyklusfaser verdien sier noe om.

Tallverdiene i tabellene er uttrykt med potensialtall på 10. Det betyr at hvis det står E+, må det settes nuller etter tallet, og hvis det står E-, må det settes nuller før (desimaltall). Til slutt betyr E+0 at tallet foran er den reelle verdien. Her demonstrert i tre eksempler:

  • 6,77E-1 tilsvarer 0,677 (GWP i A1-A3)
  • 4,50E+1 tilsvarer verdien 45 (ADPF i A1-A3)
  • 8,18E+0 tilsvarer verdien 8,18 (GWP i C4)

Tre og sement i EPD-enes CO2-regnskap

EPD-ene er altså et godt verktøy for å få oversikt over miljøpåvirkningen i de ulike fasene av byggematerialets levetid. Troldtekt består av naturmaterialet tre og sement utvunnet fra den danske undergrunnen. Mens sementproduksjonen slipper ut en del CO2, trekker treet markant i motsatt retning fordi treet binder karbondioksid under oppveksten. Samtidig betyr sementinnholdet i Troldtekt-platene at de tar opp CO2 i bruksfasen via den kjemiske prosessen karbonatisering. CO2 lagres i akustikkplatene frem til bygget skal rives.

Summen av tre og sement gir Troldtekt et relativt lavt CO2-avtrykk i råvarefasen, og siden vi i produksjonen stort sett bare bruker CO2-nøytrale energiformer (vindkraft og biobrensel fra egen kjel), er det totale CO2-avtrykket i fasene A1-A3 lavt.

Forbrenning vekter i CO2-regnskapet

Når en Troldtekt akustikkplate har nådd slutten av sin levetid (etter 50-70 år), ender den i dag som regel opp på gjenvinningsstasjoner og blir brent, slik at den bidrar med varmeenergi. I forbindelse med forbrenningen frigjøres det lagrede CO2 fra treet. Det betyr at størstedelen av akustikkplatenes CO2-utslipp stammer fra fase C4, som dekker over endt levetid.

Som en del av Troldtekts Cradle to Cradle-strategi er det tiltak på vei som etter planen vil redusere CO2-avtrykket ved kassering og dermed gi lavere utslipp i C4-fasen. Blant annet setter vi i gang et pilotprosjekt med en rekke danske kommuner om å samle inn trebetongavfall fra gjenvinningsstasjoner, slik at det kan inngå i produksjonen av ny sement hos Aalborg Portland – blant annet som råvare i sementen.

I EPD-en er data angitt ut fra dagens kasseringsmetoder. I praksis betyr det at C4-fasen er beregnet ut fra måten de opptil 50-70 år gamle trebetongplatene kasseres på i dag (forbrenning) og ikke den måten en ny Troldtekt akustikkplate forventet vil bli gjenvunnet på om 50-70 år.

Grafene viser CO2-avtrykket fra Troldtekt akustikkplater i de ulike livssyklusfasene.

I bruksfasen (fase B1) er CO2-utslippet negativt, fordi Troldtekt akustikkplater opptar CO2 via den kjemiske prosessen karbonatisering.

Gjenvinningspotensialet i (fase D) gir også et negativt CO2-utslipp for Troldtekt.

Det totale CO2-avtrykket over hele produktets livssyklus er imidlertid positivt fordi vi deklarerer forbrenning som et avhendingsscenario (C4).

Vær oppmerksom når du sammenligner

Når du som fagperson innen byggebransjen sammenligner EPD-er som beskriver byggematerialets miljøpåvirkning etter endt levetid, må du være oppmerksom på å sammenligne ut fra det rette grunnlaget. Mens noen materialprodusenter (inkludert Troldtekt) angir forbrenning som kasseringsmetode, har andre valgt å angi deponi – altså at avfallet graves ned.

I Danmark har vi ikke tradisjon for deponi, som regnes som den miljømessig dårligste løsningen der avfallet ikke utnyttes i det hele tatt. Likevel kan denne metoden i EPD-sammenheng virke fornuftig, fordi det lagrede CO2 i treprodukter ikke frigjøres med denne metoden.

Hos Troldtekt anbefaler vi forbrenning av gamle trebetongplater fremfor deponi, og for å være så åpne som mulig er CO2-avtrykket fra forbrenning derfor angitt i våre EPD-er.

Se etter produktspesifikke EPD-er

Ovenfor har vi beskrevet den såkalte produktspesifikke EPD-en – altså den deklarasjonen som beskriver hvordan et spesifikt byggemateriale påvirker miljøet.

Men hvis det ikke finnes en EPD for byggematerialet man vil bruke, kan man enten velge en såkalt bransje-EPD eller beregne med generelle data fra databasen ökobau.dat.

Bransje-EPD viser et gjennomsnitt for hvordan byggematerialer i en bestemt bransje vanligvis påvirker miljøet. Det kan for eksempel være en bransje-EPD for betongelementer, vinduer, konstruksjonstre, tegl/murstein eller lignende. Innenfor trebetongprodukter finnes det ingen bransje-EPD.

Hvis du har muligheten, bør du alltid velge produktspesifikke EPD-er, for de gir de mest nøyaktige dataene. Av samme grunn er det krav om at man legger til 10 prosent i EPD-verdiene hvis man bruker en bransje-EPD i forbindelse med sertifisering av bygget. Bruker vi generelle data, må det legges til 30 prosent til dataene.

>> Last ned Troldtekts EPD-er