Taleforståelse
Begrepet taleforståelighet angir i prosent hvor mange ord lytterne i et rom oppfatter riktig når en velartikulert taler leser opp – enten direkte eller via et lydanlegg.
Med metoden Speech Transmission Index (STI) kan man ved hjelp av et spesielt apparat måle hvor god taleforståeligheten er i et rom. Resultatet blir mellom 0 (0 prosent) og 1 (100 prosent). Et vanlig krav til rommet vil være en STI-verdi høyere enn 0,6.
STI-Pa er en variant spesielt beregnet for måling på lydanlegget. Den måles ved å sende ut et spesielt lydsignal gjennom lydanlegget og bruke en spesielt innrettet lydmåler. STI-Pa på over 0,6 betyr at lydanlegget gir en tilfredsstillende lydkvalitet.
Denne delen introduserer begrepet taleforståelse, som angir hvor godt man oppfatter det talte ordet i et gitt rom. Dette er en vesentlig kvalitetsfaktor – ikke minst i rom som er ment for formidling. I tillegg introduserer avsnittet målemetodene som kan sikre god taleforståelse – spesielt i situasjoner der det er et lydanlegg i kjeden mellom taler og lytter.
Det er vesentlig hvor godt man oppfatter det talte ordet i et gitt rom. Ikke minst i rom skapt for formidling, som for eksempel auditorier og teatre – eller hva med en jernbanestasjon?
Taleforståelse er i akustikken et veldefinert begrep som angir hvor godt man oppfatter tale i et rom – enten direkte i rommet med en taler og et antall lyttere, eller via et lydanlegg med mikrofon, forsterker og høyttaler(e). I sin klassiske form måles taleforståeligheten ved at man ganske enkelt regner opp hvor mange ord lytterne oppfatter riktig i en tekst som leses opp av en velartikulert taler i det aktuelle rommet. Hvis lytterne for eksempel i gjennomsnitt oppfatter 60 prosent av ordene riktig, er taleforståeligheten 60 prosent eller 0,6. Taleforståelse som begrep ble skapt i telefonteknikkens barndom på 1920-tallet for å få et mål for telefonkvaliteten. Det er lett å forestille seg at denne prosessen kan være ganske tidkrevende, og derfor har man i mange år jobbet med metoder der man enten kunne beregne eller direkte måle taleforståelsen i en gitt situasjon, både i et virkelig rom som for eksempel et auditorium eller gjennom et lydanlegg, for eksempel til en jernbanestasjon.
Det finnes i dag en rekke metoder for å angi taleforståeligheten, men den metoden som i dag må betraktes som standard, er den såkalte Speech Transmission Index, STI. STI er en måle- og beregningsmetode som omfatter en rekke parametere om rommet, og basert på disse kan man beregne taleforståelsen som vil kunne oppnås under gitte omstendigheter.
Omvendt vil man som byggherre ved hjelp av STI kunne stille krav til taleforståeligheten i for eksempel et undervisningsrom, slik at man får sikkerhet for at kvaliteten på dette punktet er i orden når prosjektet er ferdig. Man måler STI med et egnet apparat, og måleverdien kan sammenlignes direkte med de definerte kravene. STI-verdien ligger mellom 0 og 1 (eller mellom 0 og 100 prosent), der 0 betyr en helt uakseptabelt dårlig taleforståelse, og 1 er uttrykk for den perfekte situasjonen. Kravet til STI vil som regel avhenge av de aktuelle forholdene, men et vanlig krav til taleforståelse vil i praksis være en STI-verdi over 0,6. Dette vil vanligvis gi tilfredsstillende taleforståelse.
Figur 17: Taleforståelse som funksjon av STI, Speech Transmission Index
Metoden kan også brukes i tilfeller der det inngår et høyttalersystem (et lydanlegg) i «kjeden» mellom taler og lytter. Taleforståelsen blir i denne situasjonen et resultat av den samlede effekten av rommet og lydsystemet. Et ganske utmerket lydsystem vil dermed likevel kunne resultere i dårlig taleforståelse hvis rommet har lang etterklangstid, samtidig som lytteren befinner seg langt fra høyttaleren. Her har man mulighet til å stille krav til taleforståeligheten, for eksempel i form av STI for den samlede kjeden bestående av høyttalersystem og rom. Det er dermed systemleverandørens eller lyddesignerens ansvar å sørge for at kravene kan oppfylles av det ferdige anlegget i det aktuelle rommet. Men byggherren sikrer seg på denne måten et velfungerende anlegg. Den erfarne lyddesigneren kan bruke beregningene til å sikre at anlegget får en rimelig sjanse i det aktuelle rommet. Det kunne jo vise seg at akustikken i rommet i seg selv var uegnet til et høyttaleranlegg, og at man først måtte sette inn her.
Bilde: Med respekt for den eksisterende bygningskarakteren er det tatt hensyn til de akustiske kravene ved innredningen av De Kunstneriske Uddannelser på Holmen.
Et høyttaleranlegg kan ikke rette opp dårlig romakustikk. Hvis man har å gjøre med et lydsystem (et høyttaleranlegg) i et rom, finnes det en forenklet målemetode for å måle taleforståeligheten. Metoden kalles STI-Pa, og her bruker man et spesielt målesignal som spilles av over lydanlegget. Ved hjelp av en spesiell lydmåler kan man direkte i rommet måle STI-Pa-verdien av hele anlegget inkludert rommet. En STI-Pa-verdi over 0,6 betyr et godt anlegg. Det skal nevnes at andre taleforståelsesmål som har vært brukt gjennom tidene, som AI (Articulation Index), ALcons (konsonantforståelsestap) og RASTI (Rapid Speed Transmission Index) i dag alle må betraktes som utdaterte.
>> Les også neste avsnitt med en ordbok over akustikkens begreper