Slik får vi bedre bygging av skoler etter korona

Vi kan raskt bli enige om de negative konsekvensene av koronapandemien med hensyn til skoleundervisning. Barn og unge opplevde ensomhet foran datamaskinen mens skolen var stengt. Digital undervisning var ikke en tilfredsstillende erstatning for fysiske skoler og utdanningsbygg. Og mange elever kom bakpå i forhold til normale årskull.

Men koronapandemien har også avdekket nye muligheter, sier Britta Hjuler, som er MAA-arkitetkt og partner i Pluskontoret Arkitekter A/S med mange års erfaring innen barn og læring:

– Ledelse, lærere, pedagoger og foreldre har vært tvunget til å tenke nytt. Spesielt etter at elevene kom tilbake til skoler og utdanningsbygg våren 2020, var det en litt annerledes skoledag, sier hun.

Hun fremhever blant annet at skoleklassene flere steder ble delt opp i mindre grupper, undervisningen fløt utover de tradisjonelle klasselokalene, og hver flate, hvert hjørne og hvert uterom ble brukt til læring.

– Det har gitt nye erfaringer og vist at undervisning kan foregå på mange steder og på mange måter. Skolen har vist seg å være omstillingsdyktig – En del barn trives med varierte skoler og utdanningsbygg, små lag og økt voksenkontakt, sier Britta Hjuler.

Dette har korona lært oss om gode skoler

Ifølge Britta Hjuler bør både fremtidige skolerenoveringer og nybygde skoler ta hensyn til en rekke faktorer.

#1 Bedre hygieneforhold

Allerede før pandemien ble dårlige toalettforhold ofte nevnt i arbeidsmiljømålinger blant elever ved skolene. Pandemien har understreket viktigheten av hygiene ved skoler. Det skal være gode muligheter for håndvask. Godt inneklima er også viktig:

– Danske Sundhetsstyrelsen anbefaler ett toalett per 10–15 elever, avhengig av klassetrinn. Dessverre støtter dagens virkelighet på mange skoler verken inneklima, hygiene eller toalettkapasitet, sier Britta Hjuler.

#2 Mer undervisning ute

Under pandemien måtte de fleste skoler flytte deler av undervisningen utendørs. Det ga undervisningen et friskt pust både bokstavelig talt og i overført betydning, men ifølge Britta Hjuler kan skolene bli bedre til å innrede uterom:

– Det må være naturlige møtesteder i uterommene. Det er viktig å ha steder med ly og skygge, en arbeidsflate og mulighet for samling og opphold i lengre tid som en skjermet base for utendørsundervisningen. På den måten kan uterommet bli en like integrert del av skolen som et faglokale, sier hun.

#3 Rom for variert undervisning

Det har lenge vært et ønske å kvitte seg med det klassiske klasserommet. Ikke minst fordi forskningen viser at barn trives bedre og lærer mer hvis de ikke må sitte på en stol og få tavleundervisning hele dagen. Det behovet har pandemien understreket ytterligere, sier Britta Hjuler:

– Et differensiert læremiljø gir mulighet for lagdeling, differensiert samt økt voksenkontakt der behovet er størst, fordypning og sosial læring som for eksempel gruppearbeid og sidemannsopplæring, sier hun.

#4 Gjør rom for digital undervisning

Mange elever er nok grundig lei av undervisning foran datamaskinen, men med pandemien på avstand vil digital undervisning igjen bli relevant, sier Britta Hjuler:

– Den digitale undervisningen har vist seg å være et velfungerende verktøy og et godt supplement til fysisk undervisning. Det blir nok ikke digital fellesundervisning vi kommer til å se, men datamaskinen som verktøy for fordypning, opplæring, prosjektoppgaver og presentasjon kommer vi ikke utenom. Derfor må det være plass til fordypning og prosjekter. Og skoler må ha rikelig med strømuttak, nettverkstilgang og skjermer for oppkobling, slik at datamaskinen kan integreres i flere læringsformer, sier hun.