Flere generasjoner under samme tak stiller høye krav til arkitekturen

Sterke relasjoner, økonomisk bevissthet og lavere klimapåvirkning. Det er mange fordeler ved å tilrettelegge offentlige bygg for flere generasjoner. Men generasjonsbygningene stiller også store krav til arkitekturen, innredningen og logistikken. Les mer i intervjuet med Magnus Anclair, grunnlegger av nettverket Forum Bygga Skola.

08.01.2024

Kan man bygge perfekte rammer både for et førskolebarn på 5 år og en 87 år gammel beboer på et sykehjem? Et sted som rommer støy, lek og læring – og som samtidig har plass til ro og restitusjon? Så absolutt, sier Magnus Anclair. Han er grunnlegger av Forum Bygga Skola – et nettverk som i mer enn sju år har jobbet med å gjøre de svenske skolene så gode som mulig. Han mener faktisk at det er mange fordeler ved å forene generasjonene i felles rammer:

– Når vi samler flere generasjoner under samme tak, skaper vi sterkere relasjoner og bedre liv på tvers av alder og kjønn. De eldre blir stimulert av barnas liv og lek, og barna får en relasjon til den eldre generasjonen, som de kanskje ikke omgås ellers i hverdagen. Møtet mellom de to generasjonene styrker den menneskelige kvaliteten for begge parter, forklarer han.

I tillegg til de positive menneskelige aspektene er det også andre fordeler – spesielt for byggherren.

– Én ting er å forene mennesker og skape respekt og forståelse. Noe annet er kroner og øre. Generasjonsbygg er nemlig også svært lønnsomme. Gitt at alt annet er likt, er det billigere og mer klimabevisst å bygge én bygning enn to. Det har en vesentlig betydning for kommunebudsjettene.

Magnus Anclair, grunnlegger av nettverket Forum Bygga Skola

Innredningen er avgjørende

Selv om intergenerasjonell arkitektur umiddelbart høres ut som en vinnerløsning, er det fortsatt en rekke fallgruver for en arkitekt.

Innredningen av bygningen har stor betydning for om møtet mellom generasjonene blir en suksess. Magnus Anclair sier:

– Store og små har svært forskjellige behov. Derfor handler det mye og tilgjengelighet når vi jobber med bygg som rommer ulike generasjoner. Skal det være fri adgang mellom de to generasjonene, eller skal de ha ett felles møtepunkt? Deler de kjøkken, uteområder eller andre områder? Det samlende aspektet er en fordel, men det stiller også krav og krever kompromisser, forklarer han og fortsetter:

– I denne typen bygg må man huske at 1+1=3. Her skal det ikke bare være plass til brukerne, men også gjester, medarbeidere og andre som kommer inn i huset. De som leder driften og jobber i huset, må også kunne – og ha lyst – til å samarbeide på tvers av generasjonene. Ellers blir det bare to institusjoner som tilfeldigvis er under samme tak.

Magnus Anclair peker på inngangspartiet som et godt sted å starte. Her kommer kravene (og de ulike behovene) virkelig til syne, noe man ta med seg i utformingen av resten av bygningen. Han peker spesielt på akustikk og logistikk som faktorer som kan ha avgjørende betydning for om bygget vil fungere i praksis eller bare på papiret.

Les mer om arbeidet til Forum Bygga Skola, og se webinarene deres

Eksempler til etterfølgelse

Både i Sverige og Danmark finnes det allerede gode eksempler på hvordan bygninger kan være katalysatorer for møter mellom generasjoner.

Sandarna-skolen i Göteborg er den første i sitt slag i Sverige. Den representerer en helt ny måte å tenke arkitektur på tvers av generasjoner på. Her skal skoleelever og eldre dele hverdagen i en bygning utført i betongelementer med innlagt, sandfarget teglstein og felter av glasert murstein som fanger opp lyset og gir fargespill. Innendørs er det lagt vekt på å skape en hyggelig følelse for de eldre og god akustikk for alle. Derfor er det valgt Troldtekt akustikkhimlinger til skolen.

I Danmark er Huset Nyvang i Randers blant de første i sitt slag som kombinerer sykehjem og integrert daginstitusjon. Her er det lagt vekt på å skape et lekende og variert arkitektonisk uttrykk ved institusjonen, mens sykehjemsdelen i større grad er preget av hjemlighet og gjenkjennelige materialer. Felles for begge deler av konstruksjonen er imidlertid de robuste materialene som bidrar til lang holdbarhet og god akustikk. Et eksempel er de hvitmalte Troldtekt-akustikkplatene på tak og veggflater, som også er med på å binde rommene sammen estetisk.

 

Les mer om Sandarna-skolen og Huset Nyvang