Inneklimaet ved danske grunnskoler er fortsatt for dårlig

Det siste masseeksperimentet med skolenes inneklima viser at det står like galt til som under målingen i 2009. Prosjektlederen i Realdania er ikke overrasket, men mener at kommunene i dag står sterkere og har flere konkrete verktøy.

Foto: Helene Høyer Mikkelsen, architect

I 53 prosent av klassene ble det målt CO2-konsentrasjoner over Arbeidstilsynets anbefalte grenseverdi. I 18 prosent av klassene var konsentrasjonene dobbelt så høye som anbefalt nivå.

Resultatene kommer fra den landsdekkende danske undersøkelsen Masseeksperiment 2021 om inneklima og trivsel, der 709 klasser fordelt på 234 danske skoler deltok i målingen i slutten av 2021. Bak eksperimentet står det nasjonale naturfagsenteret Astra i samarbeid med Institut for Miljø- og Ressourceteknologi ved DTU. Eksperimentet er finansiert av den veldedige foreningen Realdania som et ledd i arbeidet med skolenes inneklima.

Det nedslående er at resultatene stort sett er de samme som ved tidligere masseeksperimenter i 2009 og 2014, selv om en rekke tiltak er forsøkt for å gi elevene bedre inneklima. Litt flere klasser enn sist har nå ventilasjonsanlegg, men likevel har mer enn halvparten av klassene igjen målt en for høy CO2-konsentrasjon.

Les resultatrapporten fra Masseeksperiment 2021

Foto: Thomas Mølvig, arkitekt MAA

Mangel på kunnskap og verktøy

Selv om skoler i mange kommuner tross alt er renovert de siste årene, er ikke dette endringer som har gitt utslag i masseeksperimentet.

– Resultatet fra Masseeksperiment 2021 overrasker meg ikke. Det ser naturligvis bedre ut for skolene med ventilasjon. Men å forbedre inneklimaet ved skoler er en lang og seig prosess som skal gjennom alle ledd i beslutningskjeden – hver enkelt klasse, skoleledelsen, den kommunale forvaltningen samt et politisk fokus både lokalt og nasjonalt. Og det tar lang tid, sier Anne Gade Iversen, prosjektleder hos Realdania.

– Ved Masseeksperimentene i 2009 og 2014 fikk resultatene også oppmerksomhet, men den gangen hadde ikke kommunene de samme verktøyene for å løfte inneklimaet som nå. Derfor står vi sterkere i dag, og ser også eksempler på kommuner som har knekket koden og er til inspirasjon for andre kommuner, fortsetter hun.

Foto: Helene Høyer Mikkelsen, architect Jens Dresling/Ritzau Scanpix

Sunt inneklima gir bedre trivsel

I masseeksperimentet samlet elevene inn data i klasserommet over to dager med en ukes mellomrom. Den ene dagen gjorde de som de pleier i frikvarteret, og uken etter luftet de ut og var ute i frikvarteret. Samtidig svarte elevene begge dager på en anonym trivselsundersøkelse og testet konsentrasjonen.

Da elevene forlot klasserommet og luftet godt i frikvarteret, falt andelen klasser med for høyt CO2-nivå fra 53 prosent til 36 prosent. Elevene opplevde færre symptomer på dårlig inneklima, som øyeirritasjon, hodepine og tretthet, og de hadde bedre konsentrasjon og større lyst på skolearbeid med god ventilasjon, samt mer tid utendørs. Resultatet av konsentrasjonstesten var 6 prosent færre feil med lufting og frikvarter utendørs. 

I tillegg hadde ventilasjonsformen stor betydning for luftkvaliteten. Klasser med ventilasjonsanlegg med både innblåsing og avtrekk hadde bedre luftkvalitet enn klasser der de bare kunne åpne vinduer for å lufte.

Foto: Thomas Mølvig, arkitekt MAA

Handlingsplan som nødvendig første trinn

Realdanias prosjekt, «Skolenes inneklima», har nå gått i to runder siden 2016, der kommuner har fått hjelp til å kartlegge strategiske inneklimaplaner. Anne Gade Iversen opplever at både oppmerksomheten og kunnskapsnivået har endret seg.

– Vi har fokus på de strategiske inneklimaplanene med å skape oversikt og en handlingsplan. Det koster, og det er ikke sikkert at inneklimaet står øverst på dagsorden nå. Derfor er det viktig med en langsiktig handlingsplan med den riktige innsatsen ute i kommunene, der man starter med skolene der det står verst til, sier Anne Gade Iversen og legger til:

– Skoler er bygget forskjellig, og derfor er løsningene også forskjellige. Atferdsendringer er kanskje nok ett sted, mens andre skoler for eksempel trenger nytt ventilasjonsanlegg.

Inneklima handler om mer enn bare CO2-konsentrasjonen i et klasserom. Også akustikk har stor betydning for elevenes læring og trivsel hvis støy kastes rundt i rommet. Akustikken ble også undersøkt i Masseeksperiment 2021, der elevene målte etterklangstiden i klasserommet.

Etterklangstiden er et uttrykk for hvor lang tid det tar for lyden å «dø ut» i et rom, og skal helst måles i et tomt rom. Det var imidlertid ikke mulig i eksperimentet, siden elevene fungerer som «lydabsorbenter». Derfor kan den målte etterklangstiden være litt for lav. I danske klasserom skal etterklangstiden være under 0,6 sekunder (lovkrav). Selv om målingene er forbundet med en viss usikkerhet, viste de at denne grenseverdien overholdes i de fleste klasserom.

Foto: Helene Høyer Mikkelsen, architect Jens Dresling/Ritzau Scanpix

Fakta: Realdania og inneklimaet

  • Realdanias prosjekt «Skolenes inneklima» er rettet mot kommuner, fagpersoner, kunnskapsinstitusjoner, skoler og pedagogisk personale.
  • I Masseeksperiment 2021 deltok 709 klasser fordelt ved 234 danske grunn- og ungdomsskoler, der de målte inneklimaet i klasserommet. Alle data er samlet inn og analysert.
  • Det hele er delt inn i fire spor: kommunenes strategiske arbeid med inneklimaplaner, å undersøke inneklimaeffekten av nye fysiske læringstilnærminger i klassen, å skape oversikt over drifts- og finansieringsmodeller som kommunene bruker for å finansiere renoveringer samt å holde inneklima på dagsorden på skoler, i kommuner og blant fagpersoner.