Skolene blir bedre til å utnytte det eksisterende

Et økende antall byggherrer streber etter å bevare mest mulig av den gamle skolen – i stedet for automatisk å bygge nytt. Slik lyder vurderingen fra en prisbelønt arkitekt i skolebygg, som også peker på at den nye tilnærmingen stiller krav til ikke minst arkitektene.   

Hun er arkitekt og partner i arkitektfirmaet AART, og Kathrine Hegner Stærmose har også sammen med resten av teamet prøvd å vinne prisen Årets Skolebyggeri 2022 for Vrå Børne- og Kulturhus i Hjørring Kommune i Danmark. Et unikt prosjekt som både skal fungere som skole, kultur- og samfunnshus samt bibliotek – og vel å merke gjøre det med skyhøye ambisjoner om bærekraft.

Men selv om Kathrine Hegner Stærmose altså har erfart mulighetene som finnes når et prosjekt kan tenkes helt fra bunnen av, så ser hun i økende grad en annen bevegelse innen skolebygging:

– Den store trenden akkurat nå – og det gjelder ikke bare skolebygging, men generelt i byggebransjen – er gjenbruk av eksisterende bygninger. Vi ser veldig mange skolerenoveringer og skolehelhetsplaner som ønsker å utnytte det vi har. Altså hvordan renoverer og moderniserer vi slik at den eksisterende bygningsmassen lever opp til de nye kravene til læringsmiljøer, sier hun.

 

Hun legger til at et grep også kan handle om tilbygg til skoler som tilfører nye dimensjoner til læringsmiljøet.

 

Hvorfor er dette ønsket blitt mer utbredt blant byggherrene?

– Jeg tror faktisk at det er en kombinasjon av dels et ønske om å være mer miljøbevisst og energiriktig, dels en økonomisk bevissthet. At man kanskje er mer forsiktig med pengene og gjerne vil være sikker på at man bruker pengene fornuftig. Slik at man ikke bare river en hel skole fordi den hadde feil størrelse på klasserommene eller fordi det manglet et fellesområde og grupperom. Det er mye bedre og mer fornuftig synes vi i AART, sier Kathrine Hegner Stærmose.

 

Hvilke krav og utfordringer gir disse nye forventningene dere som arkitekter?

– Det er jo en helt annen oppgave. Hvis man bygger en helt ny skole, utarbeider man vanligvis et romprogram med ønsker og krav, og så må vi tegne det fra bunnen av og finne det helt riktige konseptet. Med den andre typen prosjekter handler det om å avklare hva det eksisterende bygget kan romme. Vi må bokstavelig talt åpne dører for å finne ut hva som finnes i hvert rom. For det er sjelden det er kartlagt og optimalisert hvordan skolen bruker alle rommene sine. Så det er en mye mer nysgjerrig tilnærming man bør ha til det, sier hun.

Hun legger til at skoletransformasjonene vanligvis krever mer brukerdialog.

– Et slikt prosjekt kan jo gjerne foregå i etapper, slik at endringen blir mer skjult, sier hun.

 

 Hva er fordelene med slike prosjekter?

– Det er en hel masse kvaliteter – også arkitektonisk – som er svært interessante å ta utgangspunkt i. Det står virkelig mange flotte skoler rundt om i landet med ulike særpreg og kvalitetsmaterialer. Vi har mange flotte mursteinsskoler som er svært robuste, men hvor tiden har løpt fra blant annet kravene til dagslys og inneklima, forteller hun.

 

Kan du gi noen eksempler på hvordan man konkret kan jobbe med det eksisterende?

– Jeg har gode kolleger som sitter med noen utrolig spennende prosjekter med innredning av eksisterende klasserom. Det kan være der elevene kan sitte i vinduskarmene, på skapene, ligge ned eller sitte ved et høyt bord. Men det kan også handle om å veksle mellom å sitte avskjermet og mer åpent, forteller hun og legger til at det også handler om å se på mulighetene i gangene og uteområdene.

 

LCA er blitt et grunnvilkår

Kathrine Hegner Stærmose peker dessuten på at livssyklusanalyser (LCA) er blitt en fast bestanddel av skolebyggingen.

– Hele veien gjennom må vi holde øye med CO₂-utslippene våre i både anleggs- og driftsfasen, så i alle beslutninger vi tar er det et ekstra regnskap vi må holde øye med, sier hun.

Og livssyklushensynet favoriserer også ofte det tidligere omtalte fokuset på å bevare det eksisterende.

– I et annet flott prosjekt, som ikke er et skolebygg, har vi undersøkt hvert eneste element i det eksisterende bygget og prøvd å være kreative med tanke på hvordan vi kan bruke materialene. For eksempel himlingsplatene, der en del kan bli til akustikkflåter som henger fra taket. Eller lysarmaturene, der noen av de opprinnelige produsentene tar dem i retur for å rengjøre og gjøre dem i stand til å gjenvinnes, forteller hun.

I likhet med kravet om livssyklusanalyser er det en annen tendens som Kathrine Hegner Stærmose ser:

– I alt anbudsmateriell står det «naturlige, robuste materialer og overflater». Det med det robuste har stått lenge, men det nye er også ønsket om naturlige materialer, forteller hun og forklarer at det naturlige kan handle om biogene materialer, men også om planter og grønt inne og ute.

 

Vekk fra «temaskoler» til fordel for inneklima og trivsel

Kathrine Hegner Stærmose ser generelt en (kjærkommen) bevegelse bort fra tidligere tiders «tema-skolebygging» til fordel for et fokus på trivsel, inneklima og læring.

– Det er mye fokus på hvordan vi kan påvirke elever og lærere positivt – i stedet for at det skal handle om å bygge en stjerneformet eller rund skole med et stort hjerterom, sier hun.

Her nevner hun Troldtekt ventilasjonstak i Vrå Børne- og Kulturhus som et eksempel på et tiltak som forbedrer inneklimaet betydelig – og som også kan brukes i andre transformasjonsprosjekter i eksisterende bygg.

– Løsningen gir en utrolig effektiv og behagelig luftutskifting, og vi vet at de setter stor pris på det, forteller hun.