Styrk inneklimaet ved skolen mens byggearbeidet pågår

Én ting er ønsker, noe annet er budsjett

Slik lyder virkeligheten ved mange danske grunnskoler når det er tid for å renovere eller bygge nytt. Jakten på energibesparelser står ofte øverst på sjekklisten – og dessverre kan det gå på bekostning av inneklimaet, påpeker Alice Andersen, sivilingeniør hos COWI.

– Selv om det er investert massivt i energioptimalisering av skoler det siste tiåret, er inneklimaet samlet sett ikke særlig forbedret, og Danmark henger etter både Norge og Sverige på dette området. Hvis fokuset bare er på varmeisolering og totaløkonomiske beregninger, er det fare for at man glemmer vilkårene for elever og lærere, sier hun.

Alice Andersen har jobbet med energi, ventilasjon og inneklima siden år 2000. Hun har stor erfaring med å gi råd til skoler ut fra en helhetlig tilnærming til bygg. Eller sagt med andre ord: Hun er ekspert på å sikre dem mest mulig for pengene.

DTU: Noe må gjøres

Ifølge Alice Andersen er det mange skoler som gir opp i forhold til inneklimaet fordi det blir for dyrt å oppfylle kravene som stilles til moderne skoler. Hun støttes av Realdania-rapporten «Inneklima ved skoler». Rapporten peker blant annet på at det i 2007–2014 ble brukt 18 milliarder kroner på å renovere og bygge skoler, men at luftkvaliteten fortsatt er for dårlig i minst 60 prosent av klassene.

– Vi vet at mange skoler har et stort etterslep når det gjelder vedlikehold. I tillegg har kommunene fokus på energirenovering når de skal renovere. De kommunale økonomiske begrensningene og nye innredningsbehov som følge av den nye grunnskolereformen tvinger kommunene til å prioritere. Men det løser ikke skolenes inneklimaproblemer, som er så store at noe må gjøres. Det må vi ta på alvor, lød det fra Jørn Toftum, lektor ved DTU da rapporten kom ut i 2017.

Litt er bedre enn ingenting

Ett av Alice Andersens sentrale poenger er at små forbedringer i inneklimaet også hjelper.

– Problemet er vanligvis at CO2-nivået i klassene er mye, mye høyere enn den anbefalte grensen på 1000 ppm. Noen steder tilsier skolens geometri at det kan bli ganske dyrt å renovere seg under 1000 ppm. Men det vil nesten alltid være mulig å jobbe med forbedringer som kan bringe konsentrasjonen av CO2 nærmere grensen, og det er jo mye bedre enn ikke å gjøre noe. Undersøkelser viser at hvis CO2-konsentrasjonen reduseres fra 2000 til 1200 ppm, øker elevenes prestasjonsevne med 6 prosent, sier Alice Andersen og fortsetter:   

– Som rådgiver ved renovering er det viktig å analysere skolens helhetsbehov og se dem opp mot mulighetene. Hva kreves for å oppnå ønsket energiforbruk? Hva trenger elever og lærere mest? Hva vil det kreve av fasader, ventilasjon og dagslys for å oppfylle behovene?

Oppnå høy luftutskifting uten trekk

Ventilasjon og temperatur er to nøkkelord når Alice Andersen peker på konkrete tiltak som kan løfte inneklimaet. Etablering av sunne tiltak trenger ikke å slå bunnen ut av budsjettet når en renovering allerede i gang, påpeker hun.

– Ofte er det for eksempel gevinster å hente ved å se på klimaskjermen som én enhet med flere funksjoner. Én mulighet er ekstra åpning av vinduer og automatisk styring av vinduenes åpne- og lukkefunksjon. En annen er valg av vindusglass der det er mulig å skjerme mot solen og samtidig sikre godt dagslys, sier hun.

– Ventilasjonstak fra for eksempel Troldtekt har store fordeler når det gjelder komfort. Troldtekts løsning gjør det mulig å oppnå større luftutskifting uten trekk, fordi luft blåser jevnt gjennom store deler av himlingen av akustikkplater. Hos COWI har vi stått bak nye bygg der denne diffuse innblåsingen har gitt et termisk stabilt inneklima, fordi den høye luftutskiftingen gjør det mulig å holde temperaturen nede, sier hun og fortsetter:

– Løsningen fra Troldtekt har også den fordelen at den er en integrert del av taket og ikke krever særlig stor romhøyde sammenlignet med andre ventilasjonssystemer. Man slipper å etablere store kanaler i taket, noe som kan være en fordel i eksisterende bygg der det ikke alltid er så høyt under taket. 

Fakta og fordeler: Les mer om Troldtekt ventilasjon

Film: Se hvordan Henning Larsen Architects har brukt Troldtekt ventilasjon