Fremtidens kaserne: Hvor trivsel og ytelse går hånd i hånd
Ny internasjonal forskning viser at moderne kasernedesign har stort potensial for å forbedre både inneklimaet og soldatenes mentale velvære. Studien anbefaler å kombinere arkitektonisk innovasjon med psykologisk innsikt for å skape bedre rammer for fremtidens forsvar.
Mange eiendomsforvaltere i forsvaret i vestlige land vil kjenne seg igjen i beskrivelsen av en av de største og eldste kasernene på New Zealand, Burnham Military Camp.
Leiren er over 100 år gammel og fungerte under andre verdenskrig som mobiliseringsleir for landets tropper som skulle utstasjoneres. Men 100 års trofast tjeneste går ikke upåaktet hen – ikke engang på en kaserne – og i dag er bygningene nedslitte og preget av forfall. Helt på linje med mange andre kasernebygg i den vestlige verden som ble etablert rundt andre verdenskrig.
I studien «Constructing the contemporary soldiers» har man undersøkt hva slike fysiske omgivelser betyr for soldatene som må bo i dem. Studien tar utgangspunkt i den nedslitte Burnham Military Camp, som er den største kasernen i det sørlige New Zealand.
Mer spesifikt peker studien på at Burnham, i likhet med mye av den eksisterende kasernedesignen, preges av:
- Manglende privatliv: Felles sovesaler og begrensede personlige rom hemmer restitusjon og øker stressnivået.
- Dårlig inneklima: Utilstrekkelig ventilasjon, kunstig belysning og mangel på naturlige materialer bidrar til et usunt miljø.
- Minimal kontakt med naturen: Soldatene bor i betongbygninger uten tilgang til grønne områder, noe som kan påvirke både mental og fysisk helse.
- Rigid struktur: Standardiserte rominndelinger som ikke tar hensyn til soldatenes behov for både fellesskap og alenetid.
Ifølge forskeren bak studien, Sarah Earwaker, er de nåværende kasernene ikke bare utdaterte, men også en direkte hindring for et moderne forsvarsbehov.
Kasernebygg: Disiplin, kontroll og praksis
Som studien fremhever, er tradisjonelle militærforlegninger og kaserner ofte utformet ut fra et strengt funksjonelt perspektiv, med fokus på disiplin, orden og effektivitet.
Denne tilnærmingen kan spores tilbake til en historisk trend der kontroll og overvåking var sentrale designparametere. Derfor har styresmakter i en årrekke prioritert bygninger som er utformet for å regulere bevegelse og «stenge ute» omverdenen gjennom cellelignende design og åpne områder som er enkle å overvåke.
Samtidig er det militære hierarkiet også tydelig i de ulike rommene, slik at de med høyest rang får de beste boforholdene, mens de med lavest rang får de dårligste, for å motivere til å klatre på den militære rangstigen.
Den tradisjonelle måten å bygge kaserner på kan imidlertid ha negative konsekvenser for soldatenes trivsel, fordi konstruksjonen gir svært begrenset privatliv, miljøet er klinisk og felles sovesaler kan potensielt fremme spredning av sykdommer.
Veien til bedre kasernedesign
Studien peker på flere grep som kan løfte kvaliteten på moderne kasernebygg – slik at soldatenes trivsel forbedres uten at det går ut over militærets behov for kontroll og disiplin. En optimalisert kasernedesign bør integrere både byggetekniske og psykologiske løsninger, inkludert:
Bedre inneklima gjennom materialvalg
o Bruk av naturlige materialer som tre, som samtidig forbedrer akustikken og skaper et mer hjemlig miljø.
o Optimalisert ventilasjon og dagslysinnfall som reduserer risikoen for hodepine og søvnforstyrrelser.
o Lyddempende himlings- og veggpaneler som minimerer stress og skaper et rolig inneklima.
Fleksible boligformer
o Mindre boenheter med private rom kombinert med fellesområder for å styrke både individualitet og fellesskap.
o Mulighet for å tilpasse rom til ulike funksjoner, slik at soldatene kan veksle mellom arbeid, trening og hvile uten å forlate kasernen.
Integrert natur og rekreasjon
o Grønne områder i direkte tilknytning til kasernene gir soldatene mulighet for mental restitusjon.
o Treningsfasiliteter innen- og utendørs som støtter fysisk velvære og kampberedskap.
o Økt tilgang til dagslys via strategisk plasserte vinduer og glassfasader.
Studien refererer spesifikt til tidligere studier som har vist den gunstige effekten av såkalt «biofil design» – altså at man bevisst integrerer naturen og naturelementer i bygningsdesignen. Det kan for eksempel være i form av tre på vegger og gulv eller ved å ha utsikt til naturen.
Fremtidens kaserner er helhetsorienterte
Ifølge studien er fornyelse ikke bare ønskelig, men en nødvendighet. Ikke minst fordi det moderne forsvaret er avhengig av rekruttering og bevaring av personale.
Samtidig spiller de fysiske rammene en avgjørende rolle hvis soldatene skal yte sitt beste. Det krever at arkitekter, byggebransjen og forsvaret samarbeider tett for å skape løsninger som oppfyller både militære standarder og menneskelige behov.
FAKTA: Eksempler på kaserneoppgraderinger
· Regjeringen i New Zealand har vedtatt «Defence Estate Regeneration Implementation Plan». Planen, som gjelder perioden 2019–2035, skal sikre oppgradering og modernisering av forsvarets eiendommer. Programmet omfatter 104 prosjekter over de neste fem årene.
· I Tyskland hadde 68 kasernebygninger med totalt ca. 6 000 soldatboliger blitt påbegynt eller planlagt med byggestart i 2025 – allerede før valget. Den nye regjeringen forventes å øke investeringene massivt.
· I Danmark vedtok regjeringen i 2023 en akuttpakke rettet mot nedslitte kaserner. Pakken inneholder en investering på ca. 1,9 milliarder kroner for å forbedre boforholdene for vernepliktige frem mot 2033.
· Storbritannia har lansert et omfattende program for å forbedre boforholdene for soldater. I programmet er det satt av 1,2 milliarder pund til å modernisere og forbedre hærens eiendommer.