Fremtidens soldater bør stå i sentrum for den kommende moderniseringen av kaserner
Det må være fokus på både byggteknologi og psykologi når danske kaserner skal moderniseres over de neste årene. Det mener Dansk Industri, som har gått i bresjen for å knytte sammen bransjer og sektorer med mål om å forbedre forholdene for danske soldater.
De danske kasernene står langt fremme i køen når forsvarsforlikets 155 milliarder danske kroner skal fordeles. Pengene skal blant annet brukes til å modernisere og optimalisere forholdene for danske soldater over hele landet – og nettopp derfor bør soldatene og deres behov stå i sentrum for designprosessen.
Ifølge Lise Thomsen, sjefskonsulent i Forsvar og Sikkerhed, er det avgjørende å etablere et samarbeid mellom byggebransjen, det danske forsvaret og humanistiske fagmiljøer for at Forsvaret skal få til langsiktige løsninger som kommer de ansatte til gode.
– Det er mange interesser i spill når det gjelder modernisering av kaserner. Våre medlemsbedrifter sitter på mye kunnskap, og det samme gjør det danske forsvaret. Felles for alle parter er interessen for å forbedre forholdene på kasernene. Derfor stiller vi oss til rådighet og hjelper til med å legge til rette for samarbeidet, slik at midlene brukes på den mest hensiktsmessige måten, sier hun.
Det første skrittet i arbeidet er tatt sammen med Forsvarsministeriets Ejendomsstyrelse. Formatet er en rekke workshops om fremtidens kaserner, der relevante aktører på området kan komme med sine bidrag til alt fra arkitektur og akustikk til digitalisering og mangfold.
– Selv om vi er tidlig i prosessen, kan vi allerede nå se noen mønstre avtegne seg. Det handler spesielt om bærekraft, digitalisering og samarbeid på tvers av faggrupper, sier Lise Thomsen.
Bedre flyt og mindre svinn
En av de faggruppene som spiller en vesentlig rolle i å innfri ønskene til kasernemoderniseringen, er arkitektene, og hos Danske Arkitektvirksomheder er man klar til å ta sin del av ansvaret. Det sier underdirektør Lars Emil Kragh:
– Arkitektene spiller en viktig rolle når det gjelder å utnytte arealet i kasernene på best mulig måte. Når vi snakker om bygging av kaserner, er det noen ulike spor. Vi arbeider blant annet med lagre, bygninger, verksteder, undervisnings- og treningslokaler – og ikke minst oppholdsrom og sovesaler for de vernepliktige og de andre ansatte. Arkitektenes rolle blir å se på samspillet mellom det danske forsvarets mange spor og menneskene som bruker fasilitetene, sier han og fortsetter:
– I dag er kasernene preget av mange ubenyttede kvadratmeter, og det er langt mellom de ulike funksjonene. Der kan arkitekter bidra til å skape bedre flyt og optimalisere de eksisterende arealene.
Selv om det innledende arbeidet allerede er i full gang og de første anbefalingene så smått begynner å ta form, undrer Lars Emil Kragh seg likevel over fraværet av en – ifølge ham – ganske vesentlig parameter, nemlig brukerne.
– Det er viktig å huske på at fremtidens soldater kanskje har andre forventninger enn fortidens. Selve det faktum at vernepliktstiden forlenges, stiller krav til soldatenes fysiske rammer – de må jo være forberedt. Så det gjelder å skape de rette miljøene for de menneskene som skal bo på kasernene i fremtiden. For meg er dette en viktig forutsetning for å skape et best mulig forsvar.
Hjelp fra alternative eksperter
I forsvarsforliket fra 2023 legger regjeringen ikke bare opp til omfattende moderniseringer av kaserner. De legger også opp til nesten en tredobling av den danske førstegangstjenesten, fra 4 til 11 måneder. Og ifølge Lars Emil Kragh blir den forlengede verneplikten utslagsgivende for hvordan moderniseringen bør se ut, spesielt hvis man også vil holde på rekruttene i ettertid.
– Med utsikter til mindre årskull og lengre verneplikt er det viktig å skape et miljø som de vernepliktige ønsker å bli i, hvis vi skal ha et sterkt forsvar i fremtiden. Jeg tror at arkitekter kan bidra ved å tenke mye mer i retning av brukerinvolvering og fokusgrupper, sier underdirektøren og utdyper:
– De dyktigste tegnestuene har allerede begynt å tenke i alternative baner og involvere sosiologer, psykologer og antropologer for å sette fokus på trivselen i bygningene. Det er ikke nok med energioptimalisering og digitalisering, vi må også tenke på godt inneklima, bedre muligheter for restitusjon og alenetid. I tillegg øker andelen kvinner i det danske forsvaret, og derfor er mangfold også et relevant tema å diskutere.
Hos DI er de enige. Her ser de også behovet for en helhetlig tilnærming.
– Formålet med workshopene våre er å bringe så mange perspektiver som mulig i spill og etablere et samarbeid mellom ulike aktører som utfyller hverandre. Vi tror det er mange fordeler ved å samarbeide om dette – både på tvers av private selskaper, store og små, og med Forsvarsministeriets Ejendomsstyrelse, sier Lise Thomsen og fortsetter:
– Vi er ikke det eneste landet i verden som står overfor disse utfordringene med gamle fasiliteter som ikke lever opp til dagens standard. Men vi er garantert det eneste landet akkurat nå der vi kan finne ut hvordan vi sammen kan utvikle nye, gjennomtenkte løsninger. Det burde gi noen fordeler – også på lang sikt.
De innledende øvelsene pågår fortsatt, og det er fortsatt tid for partene til å bli kjent med hverandre, avklare behov, prioritere og skape sammenhenger.
Hvis du ønsker å engasjere deg, er det fortsatt mulig å bli en del av samarbeidet. DIs tilrettelegging av workshops fortsetter, og møtene er åpne for alle som ønsker å delta og dele kunnskap. Les mer og meld deg på her.
