20 spesielle etasjer stiger opp i Århus' spirende Sydhavnskvarter

 

Bygningen TRÆ er nyskapende på mange måter – ikke minst når det gjelder materialvalg. Både utvendig og innvendig er det brukt en stor mengde resirkulerte materialer, og tre etasjer er dedikert til å eksperimentere med nye materialer som kan bidra ytterligere til å fremme den grønne agendaen.

Hvor langt kan man komme med resirkulering?

Henrik Kjærgaard-Phillipsen er prosjektleder i byutviklingsfirmaet Kilden & Hindby, som har utviklet noen av de store prosjektene i Århus, blant annet Lighthouse, Pakhusene, AARhus, Bassin 7 og Æggepakkeriet på Godsbanen.

– Alle snakker om bærekraft i byggebransjen, men det ble ikke gjort nok for å oppfylle de grønne ambisjonene, så vi ønsket å «rive av plastret» og se hvor langt man kan komme med resirkulerte materialer. Vi allierte oss med Anders Lendager, som hadde gode ideer og erfaring med mer bærekraftige bygninger, og vi er dyktige på storskalabygging, så vi var et godt team for jobben.

Gjennom hele byggeprosessen har LCA (life cycle assessment) kombinert med sunn fornuft og en solid magefølelse vært viktige arbeidsverktøy.

Gamle vindmøllevinger og takplater fra Herlev

Som en spesiell detalj på utsiden av bygningen er resirkulerte vindmølleblader brukt som solskjerming. Vindmølleblader i drift kan vare i 20–25 år, og deretter havner de ofte på deponi.

– Resirkulering av vindmølleblader har lenge vært en vanskelig nøtt å knekke, men de er svært slitesterke og tåler selv de tøffeste værforhold. Derfor ønsket vi å lære mer om materialet. DBI har gjennomført en rekke branntester av fullskala fasademodeller, som nå er godkjent, forteller Henrik Kjærgaard-Phillipsen.

Opprinnelig var det meningen å kle fasaden på TRÆ med tre, men dette var ikke mulig på grunn av brannkravene og holdbarheten til brannisolering i en så høy bygning. I stedet har fasaden fått en aluminiumskledning, som er avlagt takplater fra en allmenn boligforening i Herlev. Selv om det er gjenbruk, har platene en forventet restlevetid på 80–100 år.

– Platene er patinerte og har gamle monteringshull. De kompletteres med kasserte aluminiumsplater i en annen utgave, slik at det dannes et designmessig mønster på fasaden. Denne typen estetikk skiller seg fra de mange nye bygningene som skyter opp i byen, så jeg ser frem til å få vite hva folk synes og den medfølgende debatten rundt dette, sier Henrik Kjærgaard-Phillipsen.

– Det har vært en lang prosess å finne ut hvordan bygningen skulle se ut, siden den avviker fra det gjengse. Derfor har vi også hatt et løpende samarbeid med byarkitekten i Århus kommune, som har deltatt i flere workshops, legger han til.

Flere barrierer ved resirkulerte materialer

Inne i bygningen er det også mange eksempler på bruk av resirkulerte materialer: glass, treverk fra industrien, takhimlinger laget av resirkulerte plastflasker og lysarmaturer som tidligere ble brukt i Netto-butikker, men som har blitt oppsirkulert og erstattet med LED-belysning.

Kasper Bach Johannsen, sjefsrådgiver hos Artelia, forteller at det er flere barrierer når man bruker resirkulerte materialer i et storskalabygg:

– Det er av god grunn strenge brannkrav til et fleretasjes bygninger Derfor må materialene ha riktige brannklasser. Når det gjelder TRÆ, fikk vi for eksempel bare lov til å ha 20 prosent synlige treoverflater innvendig, ettersom resten må være noe som oppfyller de gjeldende brannklassekategoriene. Derfor er det viktig med dokumentasjon fra produsentene.

En annen barriere handler om garanti på de valgte materialene.

– Hvis du kjøper et nytt produkt, vil det automatisk være en garanti, men det gjelder ikke for resirkulerte produkter, – i hvert fall ikke ennå. Derfor måtte vi sikre oss at byggherren ikke måtte bytte ut produktene etter bare noen få år. Det er imidlertid flere produsenter som starter med take-back-ordninger, der de tar varer i retur, gjennomgår dem og deretter tilbyr garanti, forklarer Kasper Bach Johannsen.

En tredje barriere som Kasper Bach Johannsen peker på, er mulige innholdsstoffer og avgassinger fra materialer:

– Med en-til-en-resirkulering stoler vi på at den som henter materialet har testet og miljøscreenet det for tungmetaller, for eksempel. For at vi skal være sikre og gi byggherren visshet om at det ikke er gift eller avgassing fra produktene, foretar vi selv stikkprøver.