Rapport: Lær av de beste erfaringene med bygging i tre
I en stor rapport har BUILD ved Aalborg Universitet undersøkt klimapåvirkningen fra 45 visjonære trebygninger – målt gjennom hele livssyklusen til bygningene. Byggtekniske erfaringer fra 35 av prosjektene inngår også i rapportens flotte inspirasjonskatalog til andre som vil bygge i tre.
Hvordan kan tre bidra til å redusere byggevirksomhetens CO2-påvirkning – og samtidig bidra til sunne, estetiske og bærekraftige bygninger? Dette belyses av en rapport fra BUILD (Institut for Byggeri, By og Miljø) ved Aalborg Universitet.
Forskere fra BUILD samlet inn data og erfaringer fra 45 trebygninger – 41 i Danmark og fire i Norge. Formålet er både å dokumentere bygningenes CO2-påvirkning og formidle erfaringer fra bygging med tre.
Rapporten beregner og viser klimapåvirkningen fra alle bygningene. Den inneholder en inspirerende case-samling med 35 av prosjektene Samlingen er ment som et oppslagsverk for andre som planlegger å bygge i tre.
Sju fokusområder
I case-samlingen forekommer flere typer bygg – fra boliger og kontorer til institusjoner, skoler og kultursteder. De er kategorisert etter om trekonstruksjonen er kassemoduler, flateelementer (inkludert krysslaminert tre – CLT), en trerammekonstruksjon, en limtrekonstruksjon eller en hybrid av alle fire.
Gjennom intervjuer med arkitekter, ingeniører og konstruktører har BUILD-forskerne samlet byggtekniske erfaringer fra hvert prosjekt. Dette gjelder spesielt for sju punkter som er spesielt viktige ved bygging i tre:
- Varemerke
- Statikk
- Akustikk
- Økonomi
- Logistikk
- Estetikk
- Fukt
I tillegg understreker rapporten at tre bare bør brukes forutsatt at det tilfører verdi til en bygning, og at bransjen må vurdere måter å gjenbruke treprodukter på i stedet for å brenne dem etter endt levetid. Dessuten er det viktig å velge tre fra skogbruk som tar hensyn både til biologisk mangfold og løpende aldring av trærne, heter det.
Til slutt understreker rapporten at bærekrafttilpasning i byggebransjen handler om mye mer enn tre – for eksempel fleksible bygninger og brukerfokus.
Fra stor trekonstruksjon til ferdige moduler
I flere av prosjektene i case-samlingen er Troldtekt™ akustikkløsninger inkludert i designet.
Erlev skole
Med sine 6500 kvadratmeter er Erlev skole ved Haderslev en av de største danske trekonstruksjonene i nyere tid. Det er lagt vekt på individuell læring med fleksible læringsmiljøer i arkitektoniske klynger. Troldtekt™ himlinger løser en akustisk oppgave og fungerer samtidig som innblåsingsflate for frisk luft fra det skjulte ventilasjonssystemet. Arkitema har tegnet prosjektet med ingeniørfirmaet SlothMøller som inneklimarådgiver.
Lisbjerg Bakke
Lisbjerg Bakke er tre- og fireetasjes boligbygg oppført som et byggesystem i massivt tre og ubehandlede trefasader. Prosjektets fellesrom har akustiske Troldtekt™ himlinger. Lisbjerg Bakke har vunnet flere danske og internasjonale priser – blant annet prisen for «Årets Byggeri 2018». Tegnekontoret Vandkunsten har tegnet prosjektet.
Studio[Home]
I Lundtofte ved København ligger studentboligene Studio[Home]. Tegnekontoret Vandkunsten har også tegnet dette prosjektet, der hver leilighet er produsert som rommoduler i tre. Prosjektet er det første bygget i Danmark som er sertifisert med både Svanemerket og DGNB Gold. I fellesarealene, der mange studenter oppholder seg i løpet av dagen, er det Troldtekt™ akustikkhimlinger.
Feldballe Friskole
Feldballe Friskole på Djursland har fått et tilbygg med lokale og biobaserte materialer. Det er en pustende konstruksjon til tross for god isolasjon. Den har har ingen avgassing. Himlingens skrå helling med Troldtekt™ akustikkplater gir ikke bare god akustikk, men også en følelse av ro i rommet. Henning Larsen Architects har tegnet prosjektet.
Balancen
Vandkunsten har tegnet de 33 boligene i Ry som ligger i ulike typer dobbelthus. Dessuten har eldrebofellesskapet et felleshus der Troldtekt inngår i designet.
Les også: Seks fordeler ved å velge Troldtekt™ til bygging i tre
CO2-påvirkning fra bygningens livssyklus
Rapporten fra BUILD viser at 41 av de 45 trebygningene har en CO2-påvirkning som er under Bygningsreglementets (BR18) grense for nybygg. Grensen er satt til 12 kilo CO2 per kvadratmeter per år (kg CO2 -ekv./kvm./år).
Beregningen av CO2-påvirkningen inkluderer faser fra hele livssyklusen til bygningene (LCA). Rent konkret dreier det seg om følgende faser i en miljøvaredeklarasjon (EPD):
- Produktfase (A1–A3)
- Byggeprosessfase (A4–A5)
- Utskifting av materialer (B4)
- Energiforbruk (B6)
- Avfallshåndtering etter endt levetid (C3)
- Deponering etter endt levetid (C4)
Selve treet i byggematerialene er CO2-nøytralt i beregningene. Forklaringen er at treet tar opp CO2 i vekstfasen og slipper ut samme mengde CO2 etter endt levetid. Det kan imidlertid være utslipp forbundet med for eksempel produksjon og transport av treproduktene – men rapporten viser at i nesten alle de 45 prosjektene står trebaserte produkter for en svært liten andel av den totale klimapåvirkningen fra materialene.